Takk for at DU leser og følger med bloggen min! Det setter jeg stor pris på :)

Bloggen er ment som en "dagbok" om hverdagen vår, interiør og mat, med små ordtak og sitater, samt bilder av hva som skjer i livet vårt!

Bildene på denne bloggen er private, så de skal ikke kopieres eller brukes uten min samtykke!

Velkommen inn i vår lille verden!!
-Cecilie-

torsdag 28. juni 2012

HVERDAG

Her om dagen blogget en bekjent av meg om sangen min lille melkebart av Louis Jacoby, jeg hadde ikke hørt om han før. og satte meg ned å hørte litt av han på spotify. Så utrolig mye flotte tekster, og da en annen bekjent også blogget en annen tekst for noen dager siden, følte jeg ett lite kall til å herme litt:)

Så her kommer teksten til HVERDAG, en utrolig flott sang som passet godt hos oss om dagen!


Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Refr.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek... 

 Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite

det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Du er)kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem. 

 Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.
 
Tekst og melodi: Louis Jacoby



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar